Midt i norsk-timen tror jeg det var, fikk jeg en melding fra Bibelen.
Det var et vers i fra Salmenes bok. Et veldig fint vers som jeg har lyst til å dele med deg som leser denne bloggen.
Salme 126, vers 5. "De som sår med gråt, skal høste med fryderop."
Var ikke det fint? Jeg sjekka i Bibelen og fant ut at den salmen som dette verset er tatt fra er en salme ved festreisene. Og første vers går slik: "De som stoler på Herren, er lik Sion-fjellet; det rokkes ikke, men står for evig."
Jeg skal ikke skrive hele salmen her, men tenkte å skrive litt om mine tanker rundt det.
Hvis vi tar vers 5, da føler jeg at meninga er slik: Hvis du har det tungt eller vanskelig, eller er rett og slett lei deg, så kan du ta å be til Gud, sende noen tanker opp til Ham, og han får deg til å føle deg bedre. Etter er stund kanskje, så vil du få det bedre og bryte ut i fryderop.
Jeg har selv merket at hver gang jeg er spesielt deppa eller lei av alt mulig, så hjelper det virkelig å bare sitte å be eller lese litt i Bibelen.
Mitt favoritt sitat fra Bibelen er Johannes 3, 16 (den lille bibel): "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Er ikke det utrolig å tenke på? At Gud elsker oss mennesker så mye at han var villig til å gi sin egen sønn for at VI skal ha evig liv så lenge vi tror på Ham.
Den lille bibel er et veldig sterkt vers synes jeg. Hva har jeg gjort for å fortjene Guds kjærlighet? Det er egentlig noe jeg har lurt på en stund. Men hva er svaret?
I går, da vi var ute og gikk, sa en venn av meg: "Gud har skapt deg. I hans øyne er du perfekt og han elsker deg for den du er." Det var så himla skjønt sakt, jeg fikk tårer i øynene.
Du kan ikke fortjene Guds kjærlighet. Han elsker deg uansett, og ikke noe du gjør kan få ham til å elske deg mindre.

Jaaa... Nå ble det enda et langt innlegg. Det er ikke alltid lett og styre seg av og til. Håper det ikke ble for kjedelig!
- Izzie
.jpg)